Refleksjoner etter meetup

Den 12.04.2021 hadde vi vår første meetup gjennom OneTeamGov Norge. Her kommer et lite referat og noen tanker om veien videre.

Formålet var med meetup-en var å diskutere deling av løsninger mellom offentlige virksomheter, med utgangspunkt i Kapps.no. 

Av 43 påmeldte var det rundt 30 deltagere som deltok. Disse kom blant annet fra Lillestrøm kommune, Asker kommune, Trondheim kommune, Brønnøysundregisterene, Bærum kommune, NorStella, Helfo, DigiTrøndelag og Fosen-regionen/Fosen IKT (Listet opp fra de som la igjen en sticky-note i Miro-board). 

Fredrik Øvergård tok en kjapp presentasjon helt i starten, deretter tok John Richard Hanssen og gjennomgikk det praktiske videre. Vi delte oss opp i grupper med ulike spørsmål/problemstillinger som ble diskutert og notert i et Miro-board. 

Vi synes selv meetup’en gikk over all forventning. Det er helt klart at vi ikke er alene med tanker rundt deling mellom offentlige virksomheter og det var meget hyggelig å se så mange positive mennesker.

Vi må selvfølgelig ta høyde for at deltagere på en slik meetup, er relativt positive i utgangspunktet – som igjen gjør at man kanskje ikke fanger opp alle problemstillingene.

Lenke til presentasjon: https://fosen-my.sharepoint.com/:p:/g/personal/fredrik_fosenikt_no/EZbIdR8OlulPuHxZ3UbeT5oBJUqy_eqjHCheQzkV3_mIew?e=EHXyhA

Oppsummering av tilbakemeldinger

Tilbakemeldingene ble notert ned på Miro under gruppesesjoner. Alle tilbakemeldingene er listet opp nederst i innlegget, men her er et generelt sammendrag.

Positivt: 

• Ressursbesparende. 
• Kostnadseffektivt. 
• Innovasjon, hvor idéer blir til nye idéer. 

Utfordringer: 

• Kan det deles andre ting? ROS/DPIA? Prosedyrer? 
• Driftsarkitektur? 
• Finansiering og pengestrøm? 
• Posisjon i forhold til KS, nasjonalt delingsbibliotek, osv. 
• Påvirkning av leverandørmarkedet?

Alle tilbakemeldinger fra Miro-tavlen

Hvorfor

Deling av løsninger – hvorfor skal vi gjøre det? 

• Gjenbruk av gode løsninger 
• Ikke finne opp kruttet på nytt 
• Fornuftig ressursbruk å dele 
• Blir kostnadseffektivt når vi deler 
• Kjappere med «time-to-market» 

• Lager løsninger som forskjellige private aktører kan være med på å utvikle/videreutvikle (løsning og lisens eies av det offentlige) 
• Små aktører har ikke ressurser til utvikling 
• Videreutvikle gode ideer i stedet for å finne opp om igjen 
• Felles forvaltning? 
• Innovasjon
• Sjekkliste for deling vil redusere barriere 
• «Once-only» et prinsipp som er løftet i flere stortingsmeldinger.

Hvilken gevinst vil deling av løsninger innebære? 

• Redusert bruk av ressurser 
• tverrfaglig samhandling 
• Ideer som deles genererer nye ideer 
• Sterke og innovative private aktører får en fordel i markedet. (ved å gå med på MIT, open source el. lisensiering) 
• Satt på spissen: færre offentlige ansatte (behov blir løst ett sted) 
• Spare tid 

• Alle innbyggere får de sammen løsningene uavhengig av hvor de bor (Kommentar: ønsker vi de samme løsningene? Brukertilpasset) 
• Mulig å få finansiering til utvikling av egne løsnigner i en kommune (videresalg?) 

Hvilke negative samfunnsmessige konsekvenser ser dere? 

• Hvordan sikre utvikling av et kompetent leverandør-marked som kan vokse internasjonalt 
• Undergrave leverandørmarkedet?
• Hvordan sikre god «governance» og kobling mot nasjonale strategier? 
• Mister innbyggerfokus. Forsterker ansatte fokus 
• Kopiering fremfor tilpassing 
• At manglende oversikt over tilgjengelige løsninger gjør at mye bra kode/mange gode løsninger «råtner på rot» (slik som idag…;)

Hva

Hvilke barrierer må vi løse for å lykkes? 

Barrierer knyttet til organisasjon, juss og forretningsmodeller 

• Enighet om målet. Tillit til aktørene 
• Utviklet av konsulentselskaper / konsulenter – lisenser? Grenseoppgang mellom startup og delingstjenester 
• Hvilken kanaler kan man dele gode ideer i 
• Hvem betaler for drifting? 
• Kjøp av Saas lisens? 
• Innkjøpsjuss setter kjepper i hjulene
• kommunale budsjett-prosesser 
• Samle oss om verktøy 
• (infrastruktur) 
• Felles lisenser for hele det offentlige? (der det er behov for lisens utenom open source) 
• Hvordan sikre finansiering? 

Barrierer knyttet til utvikling av løsning, drift, vedlikehold, forvaltning og support 

• Idedeling, mange gode idder, hvordan bli enige om fremdrift 
• Løsninger som kjører hos en enkelt aktør, men brukes av alle. Hvem tar ansvar for videreutvikling, drift, forvaltning og kostnaden rundt det? 
• Manglende interesse for deling hos utviklermiljøene/ leverandørene fordi så mange helst vil selge lisenser 
• Felles rammeverk? Lettere å dele. 
• Ikke noe felles designspråk, feks felles designsystem: gevinsten innen «once only» gjelder bare innenfor en og en app 

Barrierer knyttet til sikkerhet og teknologi 

• ROS, sikkerhetsanalyse må det utføres om igjen for hver aktør som tar i bruk en app???? <- samme for DPIA, personvern o.l. <- Dokumentert noe sted? 
• Universell utforming, hvilket nivå er appen lagt på i utgangspunktet, er det dokumentert noe sted? 
• Felles ROS/DPIA ???
• Noen få verktøy / plattformer

Barrierer knyttet til politikk, eksterne interessenter og andre samfunnsmessige hensyn 

• gå fra ansattfokus til innbyggerfokus. Avhengig av politisk ledelse og hva som måles 
• «Ledere» i offentlig sektor er kanskje mest opptatt å mele egen kake – hva kan vi gjøre med det? 
• Deling bør være gratis
• Tverrfaglighet 
• konflikt med etablerte IKS / nasjonale plattformer 
• Som kommune kan vi kun ta betalt for tjenester som skal dekkes som selvkost – krever en selskapsstruktur i bunn? (Kommentar: Selskapsstruktur for hvem?) (Kommentar: Eierstruktur? Felles eid av kommuner? (kun på brainstormingsnivå)) 

Hvordan

Hvilke tester kan vi gjøre? 

• Lære mer om hvordan «spleiselag» fungerer anskaffelsesmessig. Case: Prosjektportalen 
• Leverandører som «hub» i forvaltnings-modell på åpen kildekode. 
• Anette/ dersom alle deler litt så er det enklere å få en konstruktiv dialog om hva som fungerer 
• Felles grunnstruktur? Rammeverk eller prinsipper? 
• «just do it» 
• Legge ut noe kildekode som andre allerede har sagt de trenger –  dele tjenesten via en tjenestekatalog i 
• Felles datakatalog 
• Følge standarder for dokumentasjon ut fra hva slags tjeneste, app eller programvare er det. 
• Feks APIer har standard/beste praksis for dokumentasjon.? 
• Syntetiske testdata fra de store datakildene er enkelt tilgjengelig? (SKE / BR ) 
• Kan lisensiering med open source / MIT tydeliggjøres som anbefalt i det offentliges prosjektveivisere? (DigDir) 

Gode råd til Kapps.no? 

• Konsensus om et driftsmiljø? 
• Viktig med lav terskel for de første delingene for å få opp volum, kultur og en fastlagt prosess for deling 
• Sjekkliste for deling vil redusere barriere 
• Mulighet til å dokumentere DPIA og ROS vurderinger sammen med koden – åpent tilgjenglie 

Hvilke konkrete løsninger kan vi dele? 

• Er det mulig å dele DPIA/ROS på innkjøpte løsninger noe sted – vi kan også dele andre ting en ren kode (f.eks. dokumentasjon?) 
• Prosedyrer/flyt. Eksempelvis: Dersom mange «apps» inngår i en flyt 

Tilbakemelding på tilbakemeldingene

De fleste av disse utfordringene har vi allerede opplevd eller gjort oss noen tanker rundt. Vi sitter ikke på noen løsning enda, men det er en av målene med Kapps-eksperimentet. Sammen kan vi finne en løsning på disse utfordringene 🙂

Kan det deles andre ting? ROS/DPIA? Prosedyrer? 

Ja. Det burde ikke være grenser på hva man kan dele. Bør se videre på kategorisering og presentasjon av det som deles. Kanskje en strukturert database for det som deles?

Driftsarkitektur

I en perfekt verden er alt laget helt likt, hvor man kan installere med et klikk. Dessverre, så lever vi i en kompleks verden. Utviklere er spesielt glad i å utvikle ting – dette betyr også utvikling av kodespråk, rammeverk og avhengigheter, som igjen påvirker hvordan det driftes i bunnen. I tillegg må man også forholde seg til eksisterende plattformer for integrasjoner som legges på eksisterende tjenester.

Et alternativ til «best practice» kan være konteiner-baserte løsninger (Docker), men det vil stort sett kun løse den rene applikasjonsdelen. RPA, ROS, DPIA, PowerShell og andre ting kan være litt mer utfordrende.

Finansiering og pengestrøm 

Dette er helt klart det største hinderet, som også er en av hovedtemaene vi ønsker å drøfte med andre via Kapps-eksperimentet. En av utfordringene som ble nevnt i meetup-en, er at prosjekter dør uten en eller annen form for kontinuerlig pengestrøm. 

Eksempel på problemstillingen: 

Kommune A har utviklet en tjeneste for seg selv, som de deler via åpen kildekode. Denne tjenesten blir populær og tas i bruk av privatpersoner, næringslivet og fylker og kommuner. Alle disse har forskjellige behov, men kommune A har ikke ressurser til å sjekke inn ny kode eller drive videreutvikling. Dette er ofte en generell problemstilling i open-source, som gjør at prosjekter til slutt dør. I mangel på videreutvikling ser ofte sluttbruker etter andre alternativer. Har man da brukt mye ressurser i oppstarten, rekker man kanskje aldri å hente inn fortjenesten. I tillegg til at man kanskje ender opp med en dårligere og mindre tilpasset tjeneste som man betaler fullpris for. I mange tilfeller ville det vært billigere for alle å videreutviklet eksisterende løsning, men hvordan gjør man det i praksis?

Skal privatpersoner, næringsliv og andre offentlige virksomheter kunne bestille spesifikke ønsker til kommune A? Kan kommune A da fakturere for bruk av tid på utvikling av disse spesifikke ønskene, slik at kommune A kan forsvare ressursbruken? Kommer man da i konflikt og konkurranse med næringslivet?

Posisjon i forhold til KS, nasjonalt delingsbibliotek, osv. 

Utfordringene diskutert rundt c19.no fra Kristiansund kommune på NRK.no, tilsier at det ikke finnes en god etablert løsning i dag. I alle fall ikke som vi har fanget opp så langt. 

Hvor vidt Kapps.no kommer til å bli integrert eller erstattet av en annen nasjonal løsning er et utgangspunkt vi må være åpne for. Forhåpentligvis har vi gjort et grunnarbeid som kan gjenbrukes i en eventuelt ny løsning. For vår egen del har vi allerede hatt dialog med masse flinke folk og funnet mange gode prosjekter som vi ikke har hørt om.

Påvirkning av leverandørmarkedet? 

Her kan man filosofere mye… Vil intern utviklet programvare og integrasjoner være så store at det påvirker et leverandørmarked? Mange leverandører lever i dag på open source, kan det bare være at de må skifte fokus? 

Dette vil nok også være litt knyttet til hvilken finansieringsmodell man velger.

Konklusjon og veien videre

Vi bør se videre på hvordan andre open source-prosjekter drives og finansieres, både fra næringsliv og kommuner. Ut fra disse bør det være mulig å finne eksempler på hvordan det kan gjøres. 

Deretter må vi kanskje se på å utarbeide et enkelt rammeverk (best practice) som tar for seg en del av spørsmålene. 

Fremover vil vi sette opp flere møter hvor vi kan diskutere de aktuelle temaene.

Som vanlig setter vi pris på alt engasjement. Har du lyst til å være med å planlegge møter og tema? Dele kode/prosjekt? Skrive et blogg-innlegg? …så er du hjertelig velkommen.